Dag 1 og 2

Jentene la i vei på isen i går. De startet å gå fra høyde 660, og gikk i tre timer før de bestemte seg for å slå leir. De gikk med stegjern hele veien, og la derfor skiene på pulken. Jentene syntes det var lett å gå, til tross for et noe ulendt terreng. Jentene sammenligner terrenget med en en labyrint, siden de hele tiden må være flinke til å finne gode veier for å komme seg fram. Teltet ble satt opp så fort de valgte å gi seg for dagen, og alle sovnet med et smil om munnen. Drømmen hadde blitt virkelig. 

Dag 2 har i følge jentene vært en fin, men tung dag. Stegjernene har fortsatt vært på føttene og skiene på pulken. De er nå på vei opp mot platået, og må derfor gå oppover et brefall. Dette beskriver de som tøft, siden de hele tiden må dra pulkene sine over sprekker. De går på blåis, og beskriver fortsatt terrenget som en labyrint. Heldigvis er de flinke til å finne gode veier. I dag har jentene til sammen gått i åtte timer, noe som kjennes på kroppen. Da jeg snakket med dem for et par timer siden, satt de utenfor teltet i sola og lot kroppene slappe av. De spiste potetgull, smør, godteri og spekemat og snakket om hvor fantastisk de hadde det. Trine mente det var vakrere enn hun hadde forestilt seg. Etter en krevende dag var jentene klare for soveposen, men først skulle de ordne med vann til morgendagen. De hilser til alle kjente! 

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen