Dagen i går bar preg av litt drama, da verken Trine, Thea eller Wenche fikk av seg sin høyre ski. Jentenes høyre sko satt nemlig fast i skibindingen. De gjorde alt de kunne for å få løsnet skibindingen sin i løpet av gårsdagens ti økter, men til ingen nytte. Da jentene skulle sette opp teltet for natten og ikke fikk tatt av seg sin høyre ski, begynte tålmodigheten deres å bli borte. Etter å ha prøvd nesten alt for å få løsnet skibindingene, bestemte jentene seg rett og slett for å "drite" i at skibindingene ikke ville løsne, og alle la seg derfor i teltet med en ski på høyre bein. De håpet at bindingene ville løsne i løpet av natten, men skuffelsen ble stor da de våknet...
Dagen i dag begynte derfor litt dårlig, i og med at jentenes høyre skibinding ennå ikke hadde løsnet. Men da de hadde gått fem økter i dag, klarte de endelig å få løsnet disse skibindingene ved å helle på varmt vann. Bindingsmarerittet var over, og jubelen brøt løs på isen. Riktignok er jentene glad i ski, men de liker å sove adskilt fra dem om natten...
I dag har jentene bare hatt stor sol og blå himmel, og til alles store glede har de også sett fjell, både i syd og øst. Siden ekspedisjonen er ved veis ende, drar de nå bare én pulk hver. Jentene har gått tre mil i dag, og er stolte av å fortelle at de kommer i mål i morgen, hele tre dager før de egentlig skal. I dag var derfor den siste dagen de gikk oppe på platået, noe jentene synes er litt rart. I morgen skal de altså ta seg ned brefallet, enten på ski eller med bruk av stegjern. De gleder seg til å komme ned i morgen.
Siden de kommer ned litt raskere enn først antatt, håper jentene folk med et privatfly eller et helikopter stående i garasjen, kommer og henter dem.
Jeg må si at jeg er veldig stolt av hva disse tøffe jentene har fått til, og det er jeg sikkert ikke alene om å være. Dere er tøffe!
Både Wenche, Trine og Thea hilser hjem.
Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen
