Tusen takk for turen!

Nå er vi vel hjemme etter turen vår som kan beskrives med mange superlativer, men kun et ord er beskrivende nok FANTASTISK!!

Vi trenger litt tid på å fordøye inntrykk både på isen og i etterkant av turen, men foreløpig svever vi på skyene og prøver å forstå at turen faktisk er gjennomført og at det gikk så bra som det gikk.
Vi ser tilbake og skjønner at vi var veldig godt forberedt og at planleggingen har vært vellykket, derfor har turen også gått knirkefritt. I tillegg til nydelig vær og få dager med whiteout og vind har hjulpet oss på veien til at turen ble super.


Vi har mange å takke for at denne drømmen vår gikk i oppfyllelse:

Lars, Felise, Niklas, Terje, Synne, Siri, Tiril, Ken-Robin, Tuva, Håkon og Marthe - tusen, tusen takk for at dere lot oss få oppleve dette, vi hadde ikke fått til dette uten dere!!
Per-Gunnar, Rittva, Siv, Eva, Jan og Per for god hjelp, kransekake, gaver, støtte, gode ord og mottakelse.

En stor takk til Bjørn!

Amfibi for å skaffe oss ALT av utstyr vi ikke hadde på forhånd
Madshus for supre ski og feller
Missing Link for at vi alltid var varme
Alfa for varme tær til enhver tid
Helsport for "husly", dvs telt
Garmin for GPS til navigeringen
Beef Jerkey for tørket kjøtt
Lofotprodukter for tørrfisk
Sonny Ericsson for mobiltelefoner
Galleberg for sjokolade, fleskesvor, Fisherman og energidrpos
Rottefella for bindinger
Devold for superundertøy
Wenche Moe fra Kragerø som reddet arvekniven til Trine i sikkerhetskontrollen
Inbyggerne i Isortoq for en opplevelsesrik helg.
Hvitserk-gjengen for morsomme opplevelser
Verdensrekord-gutta for hyggelig sosialt samvær

Flere bilder kommer!!

En stor og varm hilsen fra
Trine, Wenche og Thea :-)

Jakten på pizza...

Den første delen av dagen i dag ble brukt til å gå til det lokale posthuset i Isortoq. Jentene gikk hit iført joggesko og med hver sin pulk etter seg. Besøket skyldtes at de ønsket å veie og sjekke bagasjen sin, og til alles store fortvilelse viste vekta at de fremdeles har overvekt. Jentene trasket så videre til toppen av Isortoq mens de kastet innpå med sjokolade og nøtter. Denne strekningen var ikke lenger enn ca 150 meter, men det var veldig bratt å gå. Fra denne toppen skulle ferden gå videre til Tasiilaq med helikopter, noe jentene gledet seg veldig til. Dette var også Theas første helikoptertur, og forventningene innfridde virkelig. Alle beskriver turen som fantastisk. Fra vinduet kunne de se litt av breen de hadde gått på, den fantastiske naturen Grønland har å by på, og alle de høye, spisse fjellene som badet i sol.

Etter ca 20 minutter i helikopteret, begynte jentene å skimte byen Tasiilaq mellom fjellene. De syntes det var som å kjøre over Legoland, siden alle husene var så små, søte og fargerike. Tasiilaq er en av de største byene på Grønland, og har ca 2000 innbyggere. 

Bildet er hentet fra Google.

Da jentene endelig kom fram, begynte en iherdig jakt på pizza. Pizza er noe de har gått og drømt om nesten helt siden starten av ekspedisjonen, og tålmodigheten begynner snart å renne ut... De prøvde seg først i en liten lokal matbutikk, men her var det ingen pizza å sette tennene i. Det var imidlertid mye annet godt å finne der, som øl (etterlengtet), sjokolade, pølser, godteri, loff (Trine styrtet en helt alene) og syltetøy. Jentene fant etter hvert ut at det fantes en pizzarestaurant i nærheten, men den åpnet ikke før fem. De bestemte seg derfor for å slå ihjel tiden med å gå opp på en topp og nyte utsikten der med et par øl. Denne utsikten beskriver jentene som helt magisk. På denne toppen spøkte de med at de var på "Dye-3", siden det fantes en stor parabolantenne der. 

Sjokket og ikke minst skuffelsen var til å ta og føle på da jentene ankom denne pizzarestauranten og fant ut at den var stengt. De måtte derfor pent vende tilbake til hotellet sitt og fortsette matfesten der. Både Trine, Wenche og Thea er veldig opptatte av å få "bollekinnene" sine tilbake, så de dytter derfor innpå med mat ved hver anledning de får. Hotellet deres ligger på en topp i Tasillaq, og de har utsikt over en vakker fjord. 

Jentene har de siste dagene prøvd alt for å komme hjem tidligere, men de har dessverre ikke lyktes. De kommer derfor hjem på torsdag, hvis alt går som det skal. 

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen 

Store opplevelser i Isortoq

Helga i Isortoq  har vært en fantastisk avslutning på en super tur, vi er glade for å ha roet ned og snakket om turen og hva vi faktisk har opplevd.

Vi kom luskende bakveien inn til landsbyen og ble møtt av to arbiedere som vinket til oss fra land, ingen velkomstkomite eller folk å se så vi lurte på om vi hadde kommet rett. Det hadde vi og etter å ha snuset på alle godsakene i butikken ble vi innlosjert på Samfunnshuset. Luksus med eget rom, seng, sengetøy, dusj, og kjøkken til å lage mat og kose seg:-) I tillegg fikk vi hilse på innbyggerne som også benytter seg av samfunnshuset som en møteplass og bruker dusj og vaskerom. Byen er som en liten "kolonihage" i veldig dårlig forfatning, med 45 hus,ca 100 innbyggere, 200 hunder - og nå er vi på hils med alle.
Vi ble invitert hjem til en lokal familie, noe som var veldig hyggelig!

Lørdagen tok vi i mot Hvitserk gjengen som også har krysset isen, hyggelig med noen å utveklse erfaringer og opplevelser fra turen med. Vi hilser til gjengen:-)

I dag har vi vært på Gudstjeneste, og vi var de eneste som møtte...(selv om det er mange som burde vært her..) en koselig og pen liten kirke på toppen av landsbyen med nydelig utsikt over is og fjell landskap.
Så var det tid for sel jakt!! Vi har vært med den lokale jegeren Karl og hans 17 hunder på jakt etter sel. Nydelig vær, isfjell, sol, varmt, 0 grader og vindstille - Lykke i 4 timer!!
I løpet av turen så vi tre seler, den første var det et annet hundespann som skremte ned i vannet igjen til Karls sin store irritasjon - det var nesten...
Den siste var på hengende håret at han fikk skutt, men den dukket ned rett før han ladet rifla. Kjempe spennende for oss tre å være en del av dette samfunnet i noen dager. Spennende å se hvordan de jakter og lever. Disse jegeren har et trent øye og ser ting vi bare kan ane i det fjerne.

Vi har også fått god kontakt med presten, som også er lærerinnen, og nå har vi fått komme inn på skolen og se hvordan det er der og fått låne datamaskin med nettilgang, det ordner seg for snille jenter:-)

Nå ser vi frem til å reise videre i morgen med helikopter til Tassilaq og Kulusuk, deretter til Reykjavik og endelig Norge i løpet av uka- hurra!!!!!

Bilder fra turen og mer om alt  vi har opplevd kommer etterhvert og det gleder vi oss til å dele med dere, så følg med videre på bloggen.

Mange ( endelig..) varme klemmer fra Wenche, Trine og Thea

Dag 23 og 24

I går våknet jentene opp til nok en solskinnsdag. Det var blå himmel, helt vindstille og varmt, og til jentenes store glede fortsatte dette drømmeværet utover dagen. 

Da de pakket teltet og rullet inn soveposene sine om morgningen, visste de at dette var siste gang de skulle gjøre dette oppe på isen. Jentene pakket alt i én pulk hver, spente på seg skiene, og la i vei. Både Thea, Wenche og Trine hadde mye motivasjon da de startet å gå, og alle var bestemt på å gi absolutt alt. De kjørte på ski nedover store deler av brefallet, og i og med at det hadde vært så kaldt dagene før, var det lett å kjøre nedover. Alle var enige om at det var veldig spesielt å kjøre nedover, siden de etter hvert begynte å se flere og flere fjell foran dem. Dette syntes jentene var veldig vakkert, og det ga dem også litt ekstra motivasjon. Sola stekte som aldri før da de tok seg ned brefallet, så jentene tok seg ned i bare ullundertøy. 

Da de endelig kom ned til det siste brefallet, og bare hadde omlag 60 meter igjen, måtte de bråstoppe. De ble nemlig møtt av store sprekker, som både var høye og dype. Jentene bestemte seg raskt for å ta av seg skiene og traske opp igjen. De syntes det var deilig å endelig kunne gå på beina igjen, etter mange dager på ski. Wenche gikk litt foran de andre for å prøve å finne en annen vei ned, og det klarte hun. Etter litt motgang, kjørte jentene videre ned brefallet, og til deres store overraskelse kunne de etter hvert se en slags grillhytte. Denne hytta lå oppe på en topp, og jentene beskriver den som veldig fin. Da de kom fram til denne hytta, som var låst, ringte de etter en båtmann som etter planen skulle hente dem. På grunn av at det var så mye is i vannet, kunne ikke denne båtmannen hente jentene, og de var derfor pent nødt til å gå den siste strekningen til Isortoq på ski.

De bestemte seg for å slå leir utenfor grillhytta, og fant planker rundt på området til å lage bål. Trine, Wenche og Thea la seg etter hvert ned i soveposene sine under åpen himmel og så på solnedgangen. Blant isbjørner og med nødraketten i hånda, sovnet jentene fredfullt. De mener denne natten var helt magisk, og dette var mye på grunn av de vakre omgivelsene. 

I dag våknet jentene kvart på seks, og de våknet til et kraftig snøvær. Klokka sju hadde de skiene på og satte kursen mot Isortoq. Denne turen skulle opprinnelig ta to timer, men viste seg å ta tre. De hadde fått beskjed om å følge hundesledespor til Isortoq, og møtte få problemer på veien. Et problem som oppsto var da jentene kom til et sted hvor det plutselig gikk ganske så rett ned. Her måtte de styre litt for å komme seg ned, og det endte til slutt med at de akte seg nedover. Dette syntes de alle var en morsom og utfordrende opplevelse. 

Etter hvert kom jentene endelig fram til den lille landsbyen Isortoq, og gleden var til å ta og føle på. De beskriver seg selv som veldig lykkelige. Det første de fikk høre da de kom fram, var at det var blitt observert mye isbjørn der de hadde sovet den siste dagen, og jentene synes naturlig nok at dette er ekkelt. Landsbyen de nå befinner seg i har bare 30 innbyggere, og består av bittesmå hus i mange forskjellige farger.  

De befinner seg nå i et samfunnshus i Isortoq, som er et sted der folk fra ekspedisjoner kan oppholde seg. På ettermiddagen i dag tok jentene sin første dusj på mange dager, og de syntes det var fantastisk å få vasket håret. Jentene har også handlet mat, og er til og med bedt bort til en lokal familie i kveld. Dette gleder de seg veldig til. Nå er de derfor mette, rene og lykkelige.

Jentene regner med å bli flydd til flyplassen fra Isortoq på mandag, og gleder seg til å komme hjem.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

 

Dag 21 og 22

Været i går var preget av mye sol, men også av mye vind. Denne vinden gjorde det til tider krevende å gå, men jentene beskriver fortsatt gårsdagen som en fin dag.

Dagen i går bar preg av litt drama, da verken Trine, Thea eller Wenche fikk av seg sin høyre ski. Jentenes høyre sko satt nemlig fast i skibindingen. De gjorde alt de kunne for å få løsnet skibindingen sin i løpet av gårsdagens ti økter, men til ingen nytte. Da jentene skulle sette opp teltet for natten og ikke fikk tatt av seg sin høyre ski, begynte tålmodigheten deres å bli borte. Etter å ha prøvd nesten alt for å få løsnet skibindingene, bestemte jentene seg rett og slett for å "drite" i at skibindingene ikke ville løsne, og alle la seg derfor i teltet med en ski på høyre bein. De håpet at bindingene ville løsne i løpet av natten, men skuffelsen ble stor da de våknet...

Dagen i dag begynte derfor litt dårlig, i og med at jentenes høyre skibinding ennå ikke hadde løsnet. Men da de hadde gått fem økter i dag, klarte de endelig å få løsnet disse skibindingene ved å helle på varmt vann. Bindingsmarerittet var over, og jubelen brøt løs på isen. Riktignok er jentene glad i ski, men de liker å sove adskilt fra dem om natten...

I dag har jentene bare hatt stor sol og blå himmel, og til alles store glede har de også sett fjell, både i syd og øst. Siden ekspedisjonen er ved veis ende, drar de nå bare én pulk hver. Jentene har gått tre mil i dag, og er stolte av å fortelle at de kommer i mål i morgen, hele tre dager før de egentlig skal. I dag var derfor den siste dagen de gikk oppe på platået, noe jentene synes er litt rart. I morgen skal de altså ta seg ned brefallet, enten på ski eller med bruk av stegjern. De gleder seg til å komme ned i morgen. 

Siden de kommer ned litt raskere enn først antatt, håper jentene folk med et privatfly eller et helikopter stående i garasjen, kommer og henter dem. 

Jeg må si at jeg er veldig stolt av hva disse tøffe jentene har fått til, og det er jeg sikkert ikke alene om å være. Dere er tøffe!

Både Wenche, Trine og Thea hilser hjem.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

Dag 19 og 20

I går merket jentene, til sin store glede, at det begynte å gå nedover. Dette gir litt ekstra motivasjon, og jentene går som bare det.

De våknet i går opp til sol, blå himmel og litt vind. Snøen var lett å gå på, noe som resulterte i at jentene tilbakela tre mil uten så store problemer.Jentene presiserte imidlertid at de ti øktene til tider var litt utfordrende, i og med at de hele tiden måtte veksle mellom å gå oppover og nedover.

Til Trine og Theas store glede, arrangerte i går Wenche en femretters middag i teltet. Hun hadde pyntet med ballonger, og delte gladelig ut sugerør og servietter. Til forrett serverte hun tapas, lefser og Baileys, noe som definitivt falt i smak hos de to andre jentene. Til hovedrett slo Wenche virkelig på stortromma, og serverte kalkunskinke og pasta i deilig fløtesaus. Forventningene til desserten var til å ta og føle på, og da Wenche annonserte at desserten besto av gelé med vaniljesaus og Smash, brøt jubelen løs i teltet. En fin avslutning på en fin dag.

I dag våknet jentene også opp til sol og blå himmel, og utover dagen opplevde de også litt vind. Sola varmer veldig, så jentene er nøye med å beskytte seg med solkrem. I dag har jentene begynt å se kysten i det fjerne, noe som betyr at de snart er i mål. I løpet av ekspedisjonen har de blitt "eksperter" på både flytider og flytyper som flyr over Grønland, noe de synes er ganske morsomt. Jentene har i dag beveget seg 400 høydemeter på fire mil, noe de er fornøyde med. Som jeg skrev på starten av innlegget, begynner det så smått å gå nedover, men jentene kan ikke sette seg i "hockey" riktig ennå.  De sier de sover bedre om natta nå, noe som henger sammen med at det begynner å bli varmere om natta.

Både Wenche, Thea og Trine begynner nå å glede seg til å komme hjem til familie og venner, og hilser masse fra isen.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

Dag 16

Jentene beskriver gårsdagen som en drømmedag på isen. Det var sol og fint vær, og derfor valgte de å bare gå i trøye og stillongs fra Devold. Dagen ble delt opp i ti økter, og de gikk til sammen tre mil.

Jentene er lykkelige der de går på isen, og de mener at de er verdens heldigste akkurat nå.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

Dag 15

Akkurat nå befinner jentene seg på Grønlands høyeste punkt, nærmere bestemt 2485 moh. I dag skinte solen ned på dem da de våknet, og den fortsatte å skinne utover dagen. Det har vært helt vindstille i nesten hele dag, og temperaturen har ligget på rundt -20 grader. De har gått i bare ulltrøyer, siden sola har varmet så mye.

I løpet av de siste dagene har det vært mye dårlig vær. Snø, stiv kuling og kulde har preget dagene, og dette har tæret på jentene. De har gått i 10-12 time hver dag, og ligger nå faktisk foran skjemaet. Jentene er over halvveis, og nyter hver eneste dag på isen. Dagens høydepunkt er å komme inn i teltet, krype ned i soveposen, og spise mat. De merker at de har fått veldig økt matlyst, og spiser nesten ved hver anledning. Jentene tenker mye på familiene sine, og hilser masse til de der hjemme.

Trine og Thea hilser masse til klassen sin på Norges idrettshøgskole, og sier de skal åpne pakkene fra dem i morgen. De har fått med seg det tragiske som har skjedd med svømmeren Alexander Dale Oen, og tankene deres går til familien hans.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

Dag 10 og 11

I går våknet jentene opp til "whiteout", som ifølge Wikipedia er en værtilstand der sikten er redusert på grunn av snø. Sola tittet heldigvis fram i løpet av dagen, men avla bare en kort visitt. De gikk i hele tolv timer, fra 09.00-21.00. Jentene gikk til sammen 30 km, og vanskelige forhold gjorde til tider disse kilometerne svært tøffe. Våt snø som festet seg som store kladder under skiene og vann som frøs til is, preget dagen.

Jentene beskriver dag ti som veldig spesiell. Etter tolv timer på ski var jentene klare for å sette opp teltet, men værforholdene gjorde dette rett og slett umulig. Det var full storm, og ansiktene deres var dekket av is. De så visst ut som tre istapper, der de sto og prøvde å få opp teltet. Det som var litt spesielt med akkurat denne dagen, var at Dye-2 lå 300 meter foran dem da de først prøvde å slå leir. Dye-2 er en amerikansk base, som ble brukt av amerikanerne under den kalde krigen. Her plasserte de kraftige radarer som overvåket luftrommet i tilfelle Sovjetunionen bestemte seg for å angripe USA med bombefly. Dye-2 ble imidlertid forlatt av amerikanerne, og jentene beskriver bygningen som spøkelsesaktig. Da de fant ut at det ikke var mulig å sette opp teltet, bestemte de seg for å prøve lykken inne i Dye-2. De trasket bort, akte seg ned til inngangen, og la seg i det de tror var en garderobe. Det var helt mørkt og som sagt veldig spøkelsesaktig .

Etter en krevende og slitsom dag, sovnet jentene fredfullt inne i Dye-2. Trine beskriver dagen som "jævlig".


Bildet av Dye-2 er hentet fra Google.





Etter tolv timer i drømmeland, våknet jentene opp uthvilte og klare for en ny dag på isen. Før de forlot bygningen, tok de seg tid til å gå igjennom den. De beskriver dette som veldig spesielt. Siden Dye-2 inneholder sprengstoff, tok ikke jentene sjansen på å varme opp vann. Dette medførte at de ikke hadde så mye vann å gå på i løpet av de fire timene de gikk. Jentene fortalte også at seks amerikanere plutselig kom inn i Dye-2.

Wenche åpnet i dag opp pakken fra Middagsklubben, Thea åpnet opp pakken fra foreldrene sine, og Trine åpnet opp pakken fra Gro, Janne, Trude og Tone, som inneholdt spa-produkter, tørrsjampo og godteri. De var alle veldig fornøyde, og takker de der hjemme. De sier også at de har det veldig bra, og koser seg i hverandres selskap.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

dag 9

Whiteout!

Vi startet dagen med -10 og mye vind. Det hadde også snødd en del så det var veldig trått å gå.
Dagen bar preg av å være rimelig kjedelig siden vi ikke har fått sett noe. Det var såpass ille at vi valgte å gå i tau.
Det var en fornøyelse da vi plutselig fikk se noen fugler.
Vi gikk 9 økter i dag også. Det ble faktisk 20 km under dårlige forhold. Vi har gått ca 200 høyde meter og vi nærmer oss ca 2000 meters høyde.
Vi sitter nå i teltet og skal snart spise. Vi merker at vi er mer sulten en vanlig så vi har brukt mye energi de siste dagene. Hvis det er fint vær i morgen så ser vi kanskj DYE 2 som er et av utkikkspkt våre på ruten. Det vil si at i forhold til antall dager så har vi gått ca 1/3 del av turen.
Vi har ikke sett noe til Spanjolen på sykkel...
Formen er bra men er litt slitne når dagen er over men motivasjonen er på topp.

Trine hilser hjem til Terje, barna og mamma.
Wenche hilser til Lars, Celise, Niklas og resten av familien.
Thea hilser til Håkon, Tuva, mamma, pappa, Ken-Robin, resten av familien og alle på Konnerud skole.
Om det er noen som ønsker å hilse til oss via bloggen så er det veldig motiverende :).

Skrevet av Ken-Robin Utvik

Dag 8

Kaldt!
Tror vi hadde behov for litt ekstra søvn. Vi forsov oss i dag. Nesten 12 timers søvn!
Vi kom oss raskt i gang selv om det var litt kaldt. -20 grader og mye vind.
Vi klarte å gå 9 økter i dag også.
Siden det var såpass kaldt måtte vi gå med dunjakker hele dagen.
For første gang så vi folk langt foran oss. Vi mener det var 3 personer og ett telt uten å være helt sikker.
Vær 8 dag har vi en overraskelses middag. Det var Thea som disket opp denne dagen. Det ble pølsefest, litt rødvin, hvitvin og en liten knært jäger. Vi avsluttet et deilig måltid med bamse mums! Vi vet å kose oss.

Alt i alt en veldig bra dag!

Skrevet av Ken-Robin Utvik

Dag 7

En kaldere dag!

I dag våknet vi til -20, det føltes mye kaldere også med tanken på dagen vi hadde i går.
Været er fortsatt fint. Med godt mot og en lang dag fra i går klarte vi 9 økter (Ca 20 km). Det ble ca 200 høyde meter så det var ingen tegn til høydesyke :).
Det var en ny spennende opplevelse å passere en bresprekk. Det var oversiktlig og trygt men vi tok alle forholdsregler. Veldig spesielt å se is konturene i breen. 
Vi får vite av våre erfarne Grønland kontakter hjemme at det vistnok skal være en Spanjol som skal sykle over Grønland i nogen lunde samme retning som vi går. Det er vist et par scootere på slep også. Det skal bli et syn om det kommer en kar syklende forbi oss!
Forøvrig så syntes vi denne dagen at vi kunne se folk langt foran oss. Om det er landskaps konturer eller folk vil jo vise seg.
Vi kom oss raskt inn i teltet for å ta kvelden. Formen er bra men det er noen av oss som kjenner litt på gnagsår og  vondt i beina. Det må vi nesten regne med.




skrevet av Ken-Robin Utvik

Dag 6

Påskeføre!
Når vi sto opp i dag var det -7 og nydelig vær. Dette gav oss en god start på dagen. Den skulle bli enda bedre. Det ble veldig mye varmere og vi kunne gå i bare super undertøy. Sikkert et syn for de fleste der vi tråkket oss fremover i et forholdsvis "flatt" terreng.
Vi gikk 10 økter som tilsvarer ca 25 km denne dagen og ca 500 høydemeter. Dette er den lengste dagen så langt. Det skjer mye rart på tur. Etter hver halve økt så tegnet den forreste en tegning i sneen hvorpå neste fortsetter på tegningen. Det var Wenche sitt initiativ. Vi stor koser oss på tur og dagene er forholdsvis enkle. Vi går, spiser, går på do og sover!
Vi begynner å kjenne det på kroppen at vi har gått et stykke.

Skrevet av Ken-Robin Utvik

Dag 5

Jentene har nå fullført sin femte dag på isen. I dag våknet de opp til -7 grader, blå himmel og kraftig vind. Heldigvis avtok denne vinden i løpet av dagen. De har gått langt i dag, men spesifiserte ikke akkurat hvor langt. Dagen i dag ble lagt opp på samme måte som i går, med økter på femti minutter og ti minutters pause. I pausene spiser de og deler tanker med hverandre. I dag har de også sett spor etter en annen ekspedisjon, noe som gjør at de ikke lenger føler seg så alene på isen. Jentene synes det er tungt å gå, men alle er enige om at det er verdt det. Siden jentene stort sett har hatt solfylte dager, har de vært veldig nøye med å bruke høy solfaktor for å unngå å bli solbrente.De har det fortsatt veldig bra, og nyter hverandres selskap. Alle er enige om at de har like dårlig humor. Da jeg snakket med jentene i stad, skulle de snart spise god mat utenfor teltet, før det var tid for å krype ned i soveposene.

Jentene har forresten litt problemer med å få ladet opp de elektriske apparatene sine, derfor er det ikke sikkert vi hører fra de på noen dager.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

Dag 4

I dag våknet jentene til -16 grader, blå himmel og vind. De ga seg i vei klokka ni på morgningen, og valgte å gi seg etter hele ni timer på isen.Det har vært en tung dag i sporet, men humøret har hele tiden vært upåklagelig. De har delt opp dagen i økter på femti minutter, med ti minutters pause etter hver økt. Fire av til sammen ni økter ble gått med stegjern og staver, mens resten ble utført på ski. De har byttet på å gå foran etter hver pause, slik at alle kunne være med på å dra. Jentene har i løpet av dagen kommet opp på 1091 høydemeter, og går ca 3,5 kilometer på ski hver time. Pausene er helt klart et av dagens høydepunkter, noe som henger sammen med at de da kan kaste i seg mye av alt det gode de har med seg. Landskapet består ikke lenger av fjell, men kan nå beskrives som et stort, hvitt teppe. Som sagt har humøret vært på topp, og de smiler, ler og har det veldig bra. Jentene er, som sikkert mange har skjønt, sammen store deler av dagen, men nå har de også begynt å drømme de samme drømmene. Dette kan bli en interessant utvikling i ukene framover...

De hilser til alle venner og bekjente.

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

Dag 3

Sol ute og sol inne!
Sol og skyfri himmel i hele dag. -15 til frokost og -1 til kvelds. Det er flottere enn det flotteste bildet. Jentene er mer eller minder ferdig med brefallet! De går fortsatt på stigjern med skia godt forankret på pulken. Det ser ut som det begynner å flate ut i "terrenget".  Fortsetter det slik blir det faste rumper! Rutiner er godt innkjørt og samarbeidet på navigering fungerer utmerket. De løfter og drar pulker og stor koser seg!
Thea hilser hilser til Tuva og Konnerud superjenter som er på cup - ha det gøy! Hilser også til Håkon og håper at disco'n var bra.
Alle hilser til Siv for en kjempe god kransekake!! De glemmer heller ikke gutta som holder fortet hjemme med barn og det som hører til.
En fantastisk tur opplevelse så langt!!!!

Skrevet av Ken-Robin Utvik direkte på sattelitt telefon fra jentene på tur.

Dag 1 og 2

Jentene la i vei på isen i går. De startet å gå fra høyde 660, og gikk i tre timer før de bestemte seg for å slå leir. De gikk med stegjern hele veien, og la derfor skiene på pulken. Jentene syntes det var lett å gå, til tross for et noe ulendt terreng. Jentene sammenligner terrenget med en en labyrint, siden de hele tiden må være flinke til å finne gode veier for å komme seg fram. Teltet ble satt opp så fort de valgte å gi seg for dagen, og alle sovnet med et smil om munnen. Drømmen hadde blitt virkelig. 

Dag 2 har i følge jentene vært en fin, men tung dag. Stegjernene har fortsatt vært på føttene og skiene på pulken. De er nå på vei opp mot platået, og må derfor gå oppover et brefall. Dette beskriver de som tøft, siden de hele tiden må dra pulkene sine over sprekker. De går på blåis, og beskriver fortsatt terrenget som en labyrint. Heldigvis er de flinke til å finne gode veier. I dag har jentene til sammen gått i åtte timer, noe som kjennes på kroppen. Da jeg snakket med dem for et par timer siden, satt de utenfor teltet i sola og lot kroppene slappe av. De spiste potetgull, smør, godteri og spekemat og snakket om hvor fantastisk de hadde det. Trine mente det var vakrere enn hun hadde forestilt seg. Etter en krevende dag var jentene klare for soveposen, men først skulle de ordne med vann til morgendagen. De hilser til alle kjente! 

Skrevet av Synne Alsgaard Wilhelmsen

Billig pris på overvekt og selveste kapteinens lykkeønskninger!

Nå er vi i gang! Dagen har gått over all forventning, tatt i betraktning at vi hadde nokså mange kilo overvekt med oss, i tillegg til Wenche sine fem...

På Gardermoen var vi bekymnret for overvekt, men vi smilte våre peneste smil i innsjekkingen og løftet litt  på Gore-Texen, og det gikk som smurt :-)
Trine fikk ett pip i sikkerhetskontrollen, he he....

Vi måtte jo ha mat, dermed ble vi de siste som gikk ombord. Da pursheren så størrelsen på håndbagasjen, kom han med en eller annen dansk salve, vi bare smilte pent og gikk videre! Vi lo gjennom kabinen, stemningen bakerst var god. Med flyet fullt av buisnessfolk ble det leven, den første kommentaren var; hvem av dere har lagt på seg 5 kg, i følge Dagens Næringsliv?

I tillegg var en av de sprekeste flyvertinnene vi noensinne har sett, på vakt. Hun hadde mange gode ord og lykkeønskninger, tror faktisk hun var litt imponert og hadde lyst til å være med. Før vi gikk av flyet, gjorde hun kapteinen oppmerksom på de tre tøffe jentene og deres tur, over høytalerne, han kom ut og ønsket oss lykke til, han noterte til og med bloggadressen.
Mannen på setet foran oss spurte også om blogg adressen og  da dro Thea ned selene på buksa og viste den fine Crossing Dreamland genseren vi har fått:-)
Hilser til dere ansatte på dagens Flight til Kastrup:-)

Etter innsjekk på hotellet har vi nå vært ute og spist deilig mat( igjen) på den lokale Bowling cluben, vi har vært vitne til både styremøte og ivrige bowling entusiaster, og nå sitter vi midt blant Engelske fotball supportere og ser kampen Arsenal - Wigan ( Heia Liverpool ( Wenche) og  Man U (Thea)og  Lillestrøm (Trine)!!)

Vi har hatt det gøy sammen første turdag og  magemuskelene er i helspenn, vi ser frem til mange dager til på tur sammen!!

Hilsen til alle små og store hjemme og takker for alle hilsnene vi har fått på telefoner, Facebook og mail.

( Ps Danske PC'er godtar ikke bilder av oss.....)

Dagen før dagen...

Tekniske hjelpemidler på ekspedisjon benyttes i hovedsak for navigasjon, kommunikasjon og etter hvert underholdning. Vi har en basiskunnskap om utstyret og en plan for lading underveis. Vi lader opp utstyret med PowerMonkey eXtreme solcellelader. Det blir raskt mye å holde orden på når fotoapparater, satellittelefon, Ipoder, mobiltelefoner, klokker og mp3-spillere skal lades opp...

For å sikre et jevnt opptak av energi foretrekkes frokost med fiberinnhold som gir et jevnt blodsukkernivå. Havregryn er en klassiker. Havregryn er rimelig, sunt og energirikt. Vi tillfører nøtter, tørket frukt, smør, kanel og litt sukker:)

Real Turmat blir middagen vår på turen sammen med nudler. Real Turmat er hovedsakelig tilberedt av norske friske råvarer som er skånsomt foredlet i en egenutviklet tørkeprosess. Denne bevarer rettenes naturlige smak, aroma, utseende og næringsverdier.
Vi river toppen av posen, tilsetter kokende vann til et nivåmerke, rører godt rundt med en skje, lukker posen med poselås og lar retten hvile minimum fem minutter.

Maten utgjør den tyngste delen av oppakningen på lange ekspedisjoner uten etterforsyninger. Selv på korte turer i den norske fjellheimen vil maten utgjøre en stor del av totalvekten. Vi har jo en tendens til å ta med oss litt mer luxus på koseturer...

Galleberg har gitt oss Flæskesvor, Sportslunch, Pops, Fisherman´s friend og Dextro Energy. Drops eller pastiller er ikke det sunneste for tennene, men utrolig deilig å suge på mens man går:)

Nespresso kaffe- til arbeidet!

Beef Jerky sponser oss med masse deilig tørket kjøtt! Beef Jerky er sunne, proteinrike og mettende produkter laget på renskåret storfekjøtt. Sammenlignet med tradisjonelle snacks som i stor grad består av karbohydrater i form av potetstivelse eller maismel stekt i forskjellige typer fett, inneholder Beef Jerky-produktene rent kjøtt og tørkeprosessen sørger for bevaring av vitaminer og mineraler som finnes naturlig i kjøttet. Beef Jerky gir en langvarig og lett metthetsfølelse. GODT!!!

Lofoten har gitt oss masse tørrfisk!
Dette er et eksotisk og naturlig snacks helt uten tilsettningsstoffer, men proppet av proteiner. I tillegg har tørrfisk Omega 3 fettsyrer og er derfor en kjær venn å ha med på tur og ekspedisjoner.

Ferdig banket, lett å tygge og smelter på tungen...

Nødvendig og godt, en kombinasjon jeg liker...


Over Grønland blir det raskt mye søtt, og innslag med salt, surt og sterkt er kjærkomment.

I en dagsrasjon ligger: Frokost, drikkepulver, sjokolade, smågodt, nøtter, potetgull, knekkebrød, tørket kjøtt, tørrfisk, spekemat, kransekake, hjemmelagd marsipan og middag (Real Turmat/ Nudler) Knekkebrød, smør og sukker kjøper vi på Grønland.
Det skal skrekkelig mye mat til for å nå opp til 4100-5000 kalorier om dagen. Dagsrasjonene på lange skiturer øker gradvis i antall kalorier på turer over 2 uker.

Med god hjelp fra familiens minste, så gikk jobben lett som en lek. All maten veies nøye etter matplanen jeg har laget tidligere i år. Tiril lagde sitt eget system utfra min matplan, skrev på nytt og hang opp på veggen foran seg. Jenta hadde full kontroll...


"Mamma, jeg gleder meg ikke til du skal være lenge borte, men denne turen unner jeg deg virkelig"

"Middag II" ligger i esken med alle dagsrasjonene. På turen skal hver av oss jentene overraske med en 3 retters middag, ca hver 8 dag. Jeg skal overraske ca rundt dag 16, OG DET KOMMER TIL Å OVERRASKE:)))

Trikset er å pakke alt i lette, robuste og vanntette poser for å holde orden og sikre at mat og klær oppbevares tørt uansett vær, lekkasjer eller om sklibrettene velter i smeltevann.

Alt av klær og utstyr pakkes i pakkposer fra Exped og Ortlieb. Disse veier lite og er vanntette.

Full kontroll!

Disse to sklibrettene ligger bare i solen og venter.....<3








Vil du ha turen gått, eller vil du gå turen?

En kryssing av innlandsisen på ski sies å være et nydelig eventyr. I den sterkeste menigheten blir denne turen karakterisert som det vakreste du kan gjøre med ski på beina. Turen vil naturlig nok kreve mye av oss, men utfordringen gir i desto rikere monn tilbake. Grønland på tvers er definitivt en ekspedisjon.

Det er mange gode argumenter for å holde på det trygge og etablerte i livet. Det er kanskje enda flere gode argumenter for å bryte rutiner og mønstre du er alt for komfortabel med.
En ekspedisjon kan være en mental pauseknapp i livet, et pusterom hvor helt andre elementer får innpass. Det enkle liv-holde seg varm, spise, sove, overleve.
Få vil motsi at vi har godt av å minne oss selv på livet uten alle fasiliteter.
Turer som samles under ekspedisjonsbegrepet, burde hatt en varseltrekant med "sterkt vanedannende".
Følelsen av å oppleve spektakulær natur, andre kulturer, utfordringer, harmoni og helst et godt samhold i en og samme pakke, sørger for at flere har funnet en ny lidenskap eller interesse.

Denne Grønlandskryssingen handler om å være på tur lenge, lenger enn en helg, lenger enn en uke...

7 dager

Det blir stas å våkne til koselige hilsninger fra de hjemme, hver morgen- på grøtposene :0)  


Sklibrettene "Råny" og "Shaun" har også blitt dekorert, med tegninger og gode ord..




Frokosten består av havregryn, crusli, melkepulver, nøtter, smør og litt sukker.  Noen dager har jeg rosiner, honning eller kanel i, det vet jeg ikke før jeg sitter der, kan bli en spennende greie!




Vi pakker klærne i vanntett pakkpose, denne vil fungere som hvilepute under pausene, myk og fin å sitte på.. Vi har også med hver vår overraskelsesmiddag, en gang i uken blir det dermed fest!!

Alt merkes og vi lager et slags system i pulkene, som gjør det enklere å finne ting, raskt- med kalde fingre og sulten mage og sliten kropp, sikkert!

Dont worry - Be happy!
Det skal jeg huske når vi tar av oss skiskoene om kvelden :)


Nå er det aller meste klart!
I morgen skal vi møtes, trolig for siste gang før Gardemoen og fordele fellesutstyr og gå gjennom sikkerhetsprosedyrer og ruta.
Noen esker tørrfisk og Real maten er desverre borte i posten, håper det ordner seg i løpet av uken!

Heia Glassverket!

Drakta er med og bæres med glede!!

I dag fikk jeg Glassverket drakta mi tilbake, til og med med mitt nummer 8 på, den skal bæres over Grønlandsisen mens jeg synger "Salig salig er Glassverket gjengen"!

Gratulerer så mye til Glassverket damer som har rykket opp til Postenligaen 2012/2013!!!
Fantastisk morro og vel fortjent!

På jakt etter pulkføre..

Det er ikke mye som minner om Mars og snart påske innover Maridalen. Men det gjør ingenting, fordi de siste dagene har vært SÅ deilige, løpe i shorts og plante påskeliljer ute :0)

Mellom pakking og utstyrslister, må vi trene. I dag ble det sykkel innover dalen, på jakt etter snøen!

 

Opp mot Øyungen er det fortsatt snø, ikke akkurat drømmeforhold (les. hest og hundskit!), men akkurat bra nok til at jeg får dratt noen kilo..miljøkalk! Sklibrettet ligger bak noen trær og venter på meg, foreløpig er det ingen andre som har "sett monn" i det, noe jeg setter stor pris på!

Skiene og skifellene sparer jeg til Grønland, dermed blir det rask gange oppover. Det går fint med   

sykkelsko eller joggesko :0) Vel fremme ved Øyungen er de første telterne på plass, jeg kjente lukten 

av bål og pølser. Det er vår i Oslo og det er 19 dager til avreise!

Hvem følger oss?

Det er så gøy å se at så mange er innom siden vår og følger med oss på vår store reise. Statistikkene viser oss noen positive tall, men vi er nysgjerrig på hvem dere er :-)

Skriv gjerne noen ord i kommentar feltet og hva du synes om bloggen og hva du vil lese mer om.

Bli gjerne venn med oss på Facebook også. Søk opp Crossing Dreamland.

Hilsen Wenche, Trine og Thea

                             25 dager igjen og vi har fått ja på søknaden vår !!
                                                         SMIL!!

Inspirerende Hjerte damer :-)

Elin og Hilde er to sprudlende sydamer som holder til på Vøyenenga i Sandvika. De syr, maler, strikker, skravler, selger og koser seg i sin lille hule Design fra hjertet

Dette er to sporty damer, som liker andre sporty damer, så de har laget flotte gensere til oss som vi digger!! De har så masse fine kjoler, gensere og tunikaer at vi anbefaler dere å ta en titt innom.
De syr på bestilling og her kan dere se noen av de.

Vi gleder oss til neste gang vi skal møte Elin og Hilde igjen og kanskje vi skal invitere de med på en  tur i skogen;-)

Følg bloggen deres og få en inspirasjon i hverdagen, for der skrives det mye "rart" som skjer.

34 dager

                        Kalorier, sjokolade, gram, melkepulver, havregryn, smågodt, chips

                         34 dager til avreise og det meste er på plass ( tror vi i hvertfall)

                                                    VI GLEDER OSS!!!!!!

Stor natur, mye vær, rutiner og teltliv fra Finse til Haugastøl

På toget opp til Finse sa Wenche; "Jeg drømte at vi hadde glemt brennere hjemme og måtte pisse i drytechen" (frysetørret mat). Heldigvis hadde vi med kokeutstyr, dermed slapp vi pisslunken lapskaus. I løpet av 4 dager fikk vi de utfordringene vi hadde håpet på hva gjelder vær, utstyr og samarbeid. Alle tre kom vel gjennom testen og ser frem til alvoret starter om 43 dager! Det er ingen søndagstur vi begir oss ut på og det er vi fullstendig klar over; Det kommer til å bli knalltøffe dager psykisk og fysisk!

Vi hadde tidvis tett tåke og dårlig sikt, vi gikk på kompasskurs og benytter kompasstativ når vi går. GPS sjekket vi innimellom!

 Vi hadde både vind, regn, snø og sol, dessverre ikke whiteout og kulde. Dag 2 gjennomførte vi distansen Finsefetene-Krekkja-Fagerheim, ca 2,6 mil etter 50/10 prinsippet, dvs. gå 50 min, 10 min pause. Vi hadde 7 økter og 30 min lunsj etter 4 økt.  Dag 3 gikk vi fra Fagerheim - Haugastøl,  over Trestiklan, en behagelig tur med kitere rundt oss og utfordrende nedkjøringer. Vi kom tidlig til Haugastøl, alle tre var enige om at vi ikke ville inn til bebyggelsen og endret kurs innover Bergmulfjorden, noen kilometer fra Haugastøl.

Vel inne i fjorden bestemte vi oss for å teste oppoverformen. Over Grønland skal vi de første dagene opp mange høydemeter i vanskelig brefall, da er det greit å ha prøvd seg oppover med full oppakning. Vi la i vei flere høydemeter i våt snø, hard snø og "tråigjennomnoeheltforjævlig" snø- Puh!

 Men for en herlig gevinst som ventet på Bergmulstølane. Her var det vindstille, sol og fantastisk utsikt. Vi nøt mange timer i sola, med gode samtaler, alvorlige samtaler og mat, mens vi tørket utstyret. 

 Vi er ikke slitne, men nyter og kjenner på alvoret som venter oss..

 Matpausene er blant høydepunktene i løpet av en lang dag. For noen er drytech frokost, lunsj og middag en ren nytelse. For andre ren tortur... Spise mat fra pose liksom...Vi prøvde forskjellige retter og merker på drytech, og vi ga terningkast! Vi fortsetter å lete etter mat som er god på turen, og som samtidig skal inneholde mange nok kalorier. Tanken er variasjon!

 Solcellepanelet lader godt når sola skinner, her lader vi mobiler og iPod og selve batteriet for bruk når sola ikke skinner. Dette kommer til å bli brukt til kamerabatteri, iPod og GPS batterier. 

 

Thea viser frem de varme og meget behagelige ull-kartankene som gjør skituren meget behagelig og VELDIG varm!

Trine har fått telefondekning og det er de hjemme glade for... "Pannekakeoppskrifttips" på telefon funker bra. Gullungene ville ikke ha Grandiosa mere...

Vi sitter igjen med mange erfaringer og mange svar.

Først og fremst er vi veldig fornøyde med ski, sko, bindinger, skifeller, liggeunderlag, skalljakkene og dunjakkene (2 varianter). Teltet var romslig, lyst og lett å sette opp, det fikk kjørt seg i sterk kuling første natta, to barduner røk, men det var det nok stålkanten på skia som gjorde. Vi har erfart at det er nødvendig å være rause og tolerante, samtidig som vi må være ærlige og konstruktive. Vi er tre ganske forskjellige jenter, men har mange likheter og ikke minst en stor felles interesse. Maten vi skal ha med er testet og kombinasjonene fett, proteiner og karbohydrater uten å veie for mye, er snart på plass. Vi er enige om at turen var meget vellykket og at vi er godt i rute! Et par justeringer så er vi klar 16 april!

Påskestemning

Det er mange planleggingsdetaljer som skal på plass i disse dager, alt fra bankgaranti til testing av innersokker og mat- og ikke minst trening! Vi har hele tiden tenkt at god planlegging er nøkkelen til suksess. Likevel trenger man ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig, men må samtidig tenke seg ulike scenarier underveis. Neste uke skal vi til Finse, for å teste utstyr og drille rutiner inni og utenfor teltet. Boka til Aleksander Gamme er utrolig bra! Mange tips og veldig inspirerende!

Amfibi er en av samarbeidspartnerne våre. De har gitt oss veldig god pris på teltet vi skal bruke. I går var det oppe for første gang. Jeg satte det opp uten problem, det skal sies at forholdene var perfekte, ingen vind-ikke kaldt, sånne dager tror jeg det blir få.. eller ingen av over Grønland ;)

Liggeunderlag er viktig! Er du en av de som stadig ligger på underlag som enten sklir unna, blir fri for luft i løpet av natten eller som er altfor smalt eller tynt? Jeg tror vi har funnet det perfekte, gleder meg til å teste ut Exped liggeunderlag. Det tok lengre tid å få luft i det enn jeg hadde tenkt, men til gjengjeld var det mer isolerende og mykt. Dere får høre etterhvert. 

Her ligger jeg å tenker på hvordan jeg skal få laget en såkalt arctic bedding. Det er ikke å få tak i for tiden. Ganske genial oppfinnelse, men den som har vært på markedet, er ikke vanntett, vi vurderer å få sydd/ laget en selv. Noen forslag til "syersker" der ute? Eller vet dere hvor lange glidelås og gore-tex kan kjøpes?
Arctic bedding er "en pose" med glidelås som man enkelt frakter liggeunderlag og sovepose i utslått stand, oppå pulken.