Alternativ trening på Operataket

Hovedstaden vår er en flott by og hvor flinke vi Nordmenn er til å besøke severdigheter og kjente landemerker i nærmiljøet er usikkert.  Uforutsette hendelser gjorde at fellestreningen  Lørdag formiddag med pulk i Nordmarka gikk ut, så da måtte jeg ty til alternative løsninger. På med treningstøyet og ut av hotell rommet med plan om å finne et sted å gå motbakker. Første stopp ble Akershus festning, her har jeg ikke vært siden ungdomsskolen og husket ikke stort fra det besøket. Med stor interesse for historie og bygninger måtte jeg gå innom og lese historien bak dette flotte bygget med mange skjebner i veggene. I lett tå-hev mens jeg leste om Ole Høiland, bankraneren og rømlingen som en gang rundt 1840-årene gjemte seg hos en familie på Konnerud.

Videre driv med mål for Operataket, som jeg kun har sett i full fart forbi i bilen. Tanken var og se og gå en tur på toppen, men med mengden trening jeg har i beina fra de siste ukers oppkjøring kjente jeg at noen runder i Operabakken ville være en fin treningsøkt. 10 runder i raskt gange, med lange og dype skritt opp bakken. Turistene som var ute for å kose seg lurte vel på hva for energisk person som bruker lørdag formiddag på å studere snøen på bakken på Operataket, og de to siste rundene vinket betjeningen i kafeen til meg når jeg passerte. Jeg tok meg i å smile og hilse på turistene og le lett for meg selv og tenke at dette var jo rent trivelig.

På toppen av siste runde kom en elegant Labrador sprettende mot meg, så glad og fornøyd over å få litt oppmerksomhet og jeg glad for å hilse på en firbent kamerat. Tankene fikk meg til å savne min hund som måtte tilbringe helgen hjemme og til slutt konkluderte jeg med at borte bra, men hjemme best, by-trening bra, men skogen best. Takk for en flott opplevelse i Hovedstaden, sees i marka neste gang ;-)